Kvarteret

Kvarteret ble skrevet på omtrent tre kvarter, men inspirasjonen har jeg ventet på i en evighet!

20:28
Kyllingsalaten kommer snart.

Basslinjene hopper opp og ned som en tungvektsmester i boksing på linedans. Ikke ukontrollert, men heller ukontrollerbar. Nestea-glasset, som er fylt med Coca Cola, står alene på eikebordets små, væskefylte furer. Jeg nøyer meg med bare å kikke, språket behersker jeg ikke. Mine øyne fokuserer på en mann og en kvinne, begge i førti-årene. En hvit tallerkenen med matrester ligger foran dem, husets spesial antar jeg, og minner om det vridde metallet etter en bilulykke - kald og sønderrevet. Kald.
I min høyre øyekrok, hygger fem unge mennesker seg i sofaen med noen uskyldige pils på denne varme mandagskvelden. Kjæresteparet i rommets innerste hjørne tviholder på oppmerksomheten. Jeg vet ikke hvorfor. Men en voldsom latter fra fire unge menn på venstreflanken overrasker meg. Det går i pils i den leiren også, i motsetning til de fire yngre jentene som sitter gjemt bak paret i førti-årene - de drikker flaskevann.

20:38
Kyllingsalaten er kommet.

Tungtvektsmesteren faller av linen. Lydmembranene vibrerer hyppigere, skrikene blir høyere, trommene tettere, og bassen kraftigere. Interferens. Mannen vender ansiktet, og uttrykker noen få, bestemte ord til damen som nå er helt fra seg av gråt. Hennes spede ansikt er blitt rødlig og fuktig. Gjennom de runde brilleglassene kan man skimte to små tårefylte øyne, store som vannbobler iferd med å sprekke. Lerretet hans er blankt, ingen penselstrøk, ikke én eneste mine, utenom den hvite likegyldigheten, overeksponeres. Han ser ikke på henne, men bare ned i det mørke bordet. Høyrehånden klemmer hardt rundt et skilt med ordet "Burn". Hvor mange tårer må til for å slukke ilden?

20:43
Kyllingsalaten er fortært.

Tårene renner i motsatt retning. Nå hviler kvinnens hode på mannens skulder, mens de små leppene suger til seg lunken øl med et spinkelt sugerør. Det unge paret i sofahjørnet klarer å vinne blikket mitt på ny. De to ler som verden rundt dem ikke eksisterer - eller i det minste ikke er av noe betydning. Inspirerende.

Veggene er fylt med amerikanske avissider, "Best Motion Picture of the Year" kan man lese på en av dem.