Å se Norge utenfra: PART III

Å se Norge utenfra er en trilogi som skal gi andre perpektiver på norske debattsaker. Tro meg, for å se vårt lille langstrakte land utenfra - så må man bokstavelig talt gjøre det. Tredje og siste del handler om samfunnsdeltakelse. Annen del (om lukkede innvandrermiljøer) kan leses her.

Mediene er viktige informasjonskanaler for å kunne orientere seg i samfunnet. Gjennom aviser, TV, radio, og Internett får du kunngjøringer, nyheter og ikke minst viktig kunnskap om samfunnet du lever i. Samfunnsdebatten innehar også en sentral posisjon i informasjonsstrømmen. Dersom du ikke følger med på eller deltar i samfunnsdebatten, kan det råke ille ut for deg. Det lærte vi på Journalisthøgskolen i Oslo. I løpet av de to årene på HiO leste jeg tre papiraviser hver eneste dag. Studentaviser, ukesmagasiner, nettaviser og TV kom i tillegg.

Men nå bor jeg ikke lenger i Oslo, jeg bor faktisk ikke lenger i Norge heller, men i den delen av verden som blir omtalt som "utlandet". Her om dagen tenkte jeg hvor lite jeg vet om hva som er snakkiser og ikke i Bialystok. Det forbauset meg, som har studert journalistikk, at polske medier ikke eksisterer i min verden. Skjer det et drap et kvartal unna der jeg bor, vet jeg ingenting om det. Er det en ransbølge (for en klisjé) på gang, vet jeg nok ikke det før jeg blir ranet selv. Men at Madrugada-vokalist Sivert Høyem og kompisen hans stjal en flaske rødvin fra Iggy Pop på Bukta-festivalen i Tromsø i fjor sommer, det vet jeg.

Men som vanlig rammer forandringer fotballen. Jeg har ikke sett Premier League siden Canal+ kjøpte rettighetene, men nå får jeg heller ikke sett RBK-kampene i Tippeligaen. Men flere av studentene i de andre trinnene har parabol med norske TV-kanaler. Når jeg en vakker dag bor i en egen leilighet, skal jeg også kjøpe meg parabol med kanaler for å føle meg mer hjemme i Norge. Det er utrolig hvor glad man blir av å se på NRK, TV2 og TVNorge(!) når man bor i utlandet. Reklamene sluker man også så lenge de er norske. Men jeg får bare krysse fingrene for at beboerne i borettslagene ikke går sammen om å nekte oss utlendninger å ha parabol fordi det ødelegger "utsikten". Selvfølgelig skal man gjøre som alle andre, og se på polske kanaler når man har valgt å bo i Polen. Hørt den før?

For å slippe unna skrekken har jeg begynt å kjøpe den polske avisen Rzeczpopolita hver lørdag. Når jeg spaserer hjemover med avisen i hånden føler jeg meg allerede bittelitt integrert. Men hemmeligheten er at jeg bare er ute etter NY Times-bilaget, det samme som tidligere fulgte med Dagsavisen (den eneste grunnen til å lese den avisen).

Staram się!

På norsk: Jeg prøver! Og hva gjør jeg med den polske avisen? Jeg prøver å lese noen ord, skjønner ingenting, og så går den rett i søpla.