Jalla jalla!

ET RIKTIG DILEMMA: Ja, hva ville DU ha valgt da? Tenkte meg det ja. Produktet til venstre er forresten en gave fra "Den kjipe gjengen".

Jeg møter opp kvart over sju i tredje etasje på sykehuset. Krykkearmene mine verker, jeg er sulten, tørst og trøtt. Samtidig ser overlegen på avdelingen sammen med 15 andre ortopeder på røntgenbilder av Vidar Trans ankel. Jaså, hva skal de gjøre med dette da?

En snill og søt sykepleier, Hilde, har plassert meg i en seng langs korridorveggen. Ikke akkurat VIP, men der ligger jeg og smådøser og drømmer om hamburgere. I mellomtiden har overlegen bestemt seg for å åpne foten min enda en gang, og vise hvordan man gjør ting i Norge. En ortoped skumper litt bråkjekt borti meg og sier:

- Operasjonen i Polen var litt JALLA! Vi opererer deg på nytt.

Før jeg rekker å stille noen spørsmål om mitt livs andre kirurgiske inngrep, kjører en portør meg ned til operasjonssalen. Jeg får en grønn dusjhette på hodet, en sprøyte, og en oksygenmaske. De nevner også noe om intubering, og....når jeg åpner øynene igjen, ser jeg en enda søtere sykepleier som smiler, og visker meg i øret:

- Du er ferdig. Klokken er 15.30, nå får du litt morfin.

Vips! I løpet av min lille blund, har de rukket å sette inn en metallplate og skrudd inn sju skruer i leggbeinet mitt.


MADE IN NORWAY: I Norge har man råd til mer enn en skrue.


ARR PÅ ARR: Jeg får håpe arr blir trendy en gang i framtiden.

Men historien stopper ikke her. Det viser seg at overlegen og teamet hans ikke er helt fornøyd med resultatet. Kanskje må jeg operere enda en gang. Men alle gode ting er jo tre...