Fire uker igjen med gips!

DYPTSITTENDE STING: Å grave opp sting var ikke noe særlig behagelig!

På tirsdag fikk jeg skiftet gips (fra lilla til gul!), og tatt nye røntgenbilder av min skrekkskade, som Dagbladet.no ville kalt det. Wilfred Bouma, jeg vet hvordan du har det!

En ny sykepleier fikk høre historien min, jeg tror snart alle på ortopedisk poliklinikk på St. Olavs vet hvem jeg er nå, haha. Uansett, så var det visst problemer med en hudnerve på foten min. Området fra stortåa og oppover er dovent og prikker når jeg tar på det. Overlegen fortalte meg at nerven kunne ha blitt kuttet under min første operasjon, som ble gjennomført i Polen. Hvis jeg ikke får tilbake følelsen etter 1-2 år, så er nok nerven død. Dersom det er tilfellet, vil jeg bokstavelig talt miste ballfølelsen for alltid :P


HUDNERVEN: Etter all sannsynlighet er det en gren av superficial fibular nerve som er kuttet. Correct me if I am wrong! :P

Insomnia, paranoia og en vellykket operasjon

SMILEFJES: Jeg rakk å ta en bit før jeg oppdaget sykepleierens dekor.

Etter å ha gått under jorden i to uker, titter jeg fram igjen, og ser at verden egentlig ikke er så ille. Sola skinner og regnet...eh...regner i Trondheim. Og ellers er jeg meget takknemlig for TV og Family Guy. Da den tredje operasjonen var overstått, snudde kirurgene seg mot en helt våken Vidar og sa:

- Nå er den helt bra.

De ga meg ikke narkose denne gangen, og snakket med anastesissykepleieren under hele operasjonen. Hodetelefoner og musikk takket jeg nei til, og ville heller lytte til lyden av overlegen (han er faktisk er polsk) som tok ut den "gamle" platen og satte inn en ny. Så nå har jeg ti og ikke sju skruer i beinet. Og smertene etter operasjonen(e) har jeg dempet med dette vidundermiddelet, Pinex Forte.

Jeg skal inn til kontroll neste uke, og hvem vet hva framtiden bringer?


BLODIG: Denne gangen var det ikke like lett å stoppe blødningene.

Alle gode ting er tre

V: Hallo.
St. Olav: Hei, vi har sett på røntgenbildene, og vi mener ankelen din ikke er optimal.
V: Å?
St. Olav: Ja, den andre operasjonen var bedre enn den første, men du kommer ikke til å være fornøyd etterpå. Vi vil operere enda en gang.
V: Flott.
St. Olav: Men dette blir ikke gjort før etter helgen, fordi det er fullt på avdelingen. Vi ringer deg på mandag.
V: OK, betyr det at jeg kan slutte å faste? Og spise igjen?
St. Olav: Bare spis og drikk du.
V: Jippi!

Jalla jalla!

ET RIKTIG DILEMMA: Ja, hva ville DU ha valgt da? Tenkte meg det ja. Produktet til venstre er forresten en gave fra "Den kjipe gjengen".

Jeg møter opp kvart over sju i tredje etasje på sykehuset. Krykkearmene mine verker, jeg er sulten, tørst og trøtt. Samtidig ser overlegen på avdelingen sammen med 15 andre ortopeder på røntgenbilder av Vidar Trans ankel. Jaså, hva skal de gjøre med dette da?

En snill og søt sykepleier, Hilde, har plassert meg i en seng langs korridorveggen. Ikke akkurat VIP, men der ligger jeg og smådøser og drømmer om hamburgere. I mellomtiden har overlegen bestemt seg for å åpne foten min enda en gang, og vise hvordan man gjør ting i Norge. En ortoped skumper litt bråkjekt borti meg og sier:

- Operasjonen i Polen var litt JALLA! Vi opererer deg på nytt.

Før jeg rekker å stille noen spørsmål om mitt livs andre kirurgiske inngrep, kjører en portør meg ned til operasjonssalen. Jeg får en grønn dusjhette på hodet, en sprøyte, og en oksygenmaske. De nevner også noe om intubering, og....når jeg åpner øynene igjen, ser jeg en enda søtere sykepleier som smiler, og visker meg i øret:

- Du er ferdig. Klokken er 15.30, nå får du litt morfin.

Vips! I løpet av min lille blund, har de rukket å sette inn en metallplate og skrudd inn sju skruer i leggbeinet mitt.


MADE IN NORWAY: I Norge har man råd til mer enn en skrue.


ARR PÅ ARR: Jeg får håpe arr blir trendy en gang i framtiden.

Men historien stopper ikke her. Det viser seg at overlegen og teamet hans ikke er helt fornøyd med resultatet. Kanskje må jeg operere enda en gang. Men alle gode ting er jo tre...

- Dette er ikke godt nok

UNDER GIPSEN: Tror jeg telte 15 sting.

Legen på St. Olavs hospital ringte meg tidlig i morges, og sa:

- Dette er ikke godt nok. Ankelgaffelen din er fortsatt skjev, og vi vil operere på nytt for at du skal slippe plager senere.

Og i Polen sa de: "The surgery was VERY successful"...

Peace out...og ønsk meg lykke til. Kommer tilbake med mer x-)