Denne dagen måtte komme. Jeg har sluttet å se på Grey's Anatomy.
Den 10. januar 2008 kom episode nummer 11 (sesong 4) av den populære TV-serien Grey's Anatomy ut. Da hadde det gått over én måned siden episode 10, som kom i begynnelsen av desember. Jeg nølte litt med å laste ned episoden, men gjorde det likevel fordi jeg skulle se skvipet i fellesskap med noen medstudenter. Ja, vi studerer tross alt medisin. Siden har det vært STOPP.
Det var akkurat denne glorifiseringen av legeyrket som gjorde at jeg begynte å følge med på hvordan nyutdannede Meredith Grey skulle jobbe og spesialisere seg som kirurg på Seattle Grace Hospital. Hele første sesong så jeg i løpet av to-tre sommerdager i 2006. Deretter ble hver episode av sesong 2 ukens høydepunkt i lang tid framover. Jeg var hektet.
Men så kom sesong 3, og det var lenger ikke sykehusdrama, men bare drama. McDreamy, McSteamy, The Vet...hvem vet? Det er ingen tvil om at Grey's Anatomy er laget for jenter, serien ble vist mens Frustrerte fruer (den ultimate jente-serien ved siden av Sex og singelliv) hadde pause. Men det var noe med settingen og alle de dramatiske hendelsene (i hvert fall de kliniske) som lokket meg. Hele sesong 3 var såpeserie i medisinsk forpakning, det rant over av ikke-klinisk drama. Etter hvert ble Grey's Anatomy en ukentlig rutine, noe jeg måtte komme meg gjennom. Jeg var jo fortsatt hektet.
Så kom vendepunktet, og kanskje også redningen. Manusforfatterne i Hollywood streiket som kjent, og da ble det slutt på amerikanske TV-serier for en stund. Mønsteret ble brutt - det var OVER - jeg var endelig fri.
PS! Neste episode kommer 28. april!
