Insomnia, paranoia og en vellykket operasjon

SMILEFJES: Jeg rakk å ta en bit før jeg oppdaget sykepleierens dekor.

Etter å ha gått under jorden i to uker, titter jeg fram igjen, og ser at verden egentlig ikke er så ille. Sola skinner og regnet...eh...regner i Trondheim. Og ellers er jeg meget takknemlig for TV og Family Guy. Da den tredje operasjonen var overstått, snudde kirurgene seg mot en helt våken Vidar og sa:

- Nå er den helt bra.

De ga meg ikke narkose denne gangen, og snakket med anastesissykepleieren under hele operasjonen. Hodetelefoner og musikk takket jeg nei til, og ville heller lytte til lyden av overlegen (han er faktisk er polsk) som tok ut den "gamle" platen og satte inn en ny. Så nå har jeg ti og ikke sju skruer i beinet. Og smertene etter operasjonen(e) har jeg dempet med dette vidundermiddelet, Pinex Forte.

Jeg skal inn til kontroll neste uke, og hvem vet hva framtiden bringer?


BLODIG: Denne gangen var det ikke like lett å stoppe blødningene.

Bloody Friday

EASY KILLS: Disse tøffe svenskene var gode skyteskiver. Foto: Gabriel

Dagen startet riktignok med en anatomi-leksjon om blant annet rektum, men det tok seg opp da vi fikk se ferske specimens (prøver) av tykktarmen (wow!). Fettprojeksjonene på tykktarmen heter omental appendices på engelsk, og de ser ut som små, gule utvekster. Da jeg holdt den bløte biologiske massen mellom hendene, tenkte jeg på scenen i Saving Private Ryan der soldaten ligger på slagmarken med tarmutfall. Ikke et pent syn.

Denne fredagen var den obligatoriske gymtimen ekstraordinær. Vi ble en stor gjeng som dro til en paintballbane i retning utenfor byen (30 zl med taxi). Helt siden forrige uke hadde klassen planlagt en Norge vs. Sverige paintball-match, fordi svenskene så seg lei av å stadig tape i fotball. Situasjonen har vært anspent (som man ville sagt på Urix på NRK1), og den verbale krigen ble ført på både mail, MSN, og face to face. Men i går kom endelig dagen hvor vi nordmenn fikk sjansen til å ta igjen for Unionen (1814-1905) - og ABBA.

Realiteten innhentet selvfølgelig motstanderne, og slik måtte det gå. Svenskene ble skutt én etter én som hjelpesløse forvillede tamkaniner i skogen. De som trakk seg tilbake til den forlatte låven holdt ikke ut lenge. Jeg lå i dekning 10 meter unna på grunn av tung beskytning. Men så begynte lyden av skuddsalvene å gå over til hyling, skriking og jamring. I paintball finnes ingen nåde. Svenskene ble beseiret. Tre ganger på rad. Heller ikke et pent syn, men alt er vel lov i paintball og kjærlighet?

Fra i dag av kaller svenskene fredag den 11. april 2008 for Bloody Friday. Kanskje blir det skrevet triste svenske visesanger om nederlaget i framtiden også. For Norge vant Slaget om Białystok - eller Battle of the White Slopes oversatt til engelsk. Nå sitter de her på dorm med blåmerker på armer, bein og rumper, og spiller Quake III Arena - deres siste fristed for seier og ære. Kanskje neste kamp mellom Norge og Sverige blir på PC? Anyway, vi knuse dæm læll. Men det viktigste var at alle hadde det gøy. Bra innsats, gutter og jenter!

Slutt på sykehusdrama!?

Denne dagen måtte komme. Jeg har sluttet å se på Grey's Anatomy.

Den 10. januar 2008 kom episode nummer 11 (sesong 4) av den populære TV-serien Grey's Anatomy ut. Da hadde det gått over én måned siden episode 10, som kom i begynnelsen av desember. Jeg nølte litt med å laste ned episoden, men gjorde det likevel fordi jeg skulle se skvipet i fellesskap med noen medstudenter. Ja, vi studerer tross alt medisin. Siden har det vært STOPP.

Det var akkurat denne glorifiseringen av legeyrket som gjorde at jeg begynte å følge med på hvordan nyutdannede Meredith Grey skulle jobbe og spesialisere seg som kirurg på Seattle Grace Hospital. Hele første sesong så jeg i løpet av to-tre sommerdager i 2006. Deretter ble hver episode av sesong 2 ukens høydepunkt i lang tid framover. Jeg var hektet.

Men så kom sesong 3, og det var lenger ikke sykehusdrama, men bare drama. McDreamy, McSteamy, The Vet...hvem vet? Det er ingen tvil om at Grey's Anatomy er laget for jenter, serien ble vist mens Frustrerte fruer (den ultimate jente-serien ved siden av Sex og singelliv) hadde pause. Men det var noe med settingen og alle de dramatiske hendelsene (i hvert fall de kliniske) som lokket meg. Hele sesong 3 var såpeserie i medisinsk forpakning, det rant over av ikke-klinisk drama. Etter hvert ble Grey's Anatomy en ukentlig rutine, noe jeg måtte komme meg gjennom. Jeg var jo fortsatt hektet.

Så kom vendepunktet, og kanskje også redningen. Manusforfatterne i Hollywood streiket som kjent, og da ble det slutt på amerikanske TV-serier for en stund. Mønsteret ble brutt - det var OVER - jeg var endelig fri.

PS! Neste episode kommer 28. april!

Disneyland for medisinstudenter

Under mine morgenrutiner, som dessverre involverer å slå på PCen og sjekke norske nettaviser, kom jeg over Dagbladet.nos artikkel om det nederlanske museet Corpus Experience. Den første tanken som dukket opp var klassetur til Nederland! Kanskje vi kan ta oss en tur før anatomi-eksamen eller før skolestart? Det er ikke sååå langt fra Nordøst-Polen til Nederland, hehe. Men hvem kan si nei til dette? Bare sjekk ut dette da:

"Take a thrilling journey in the 5D-heart theatre as a red blood cell, and discover the spectacular operation of the human brain in the brain show. How do your intestines respond to a cheese sandwich? What happens when you sneeze? Where on your tongue do you taste sugar, or salt for that matter?" (www.corpus-experience.nl)

WOW! Så kult! Disneyland? Psst...jeg vil til Corpus Experience!

Foppall er gøy

Klasserommet på sykehuset eller "szpital" er laget slik at man må sitte på de fem første radene for å kunne se Powerpoint-presentasjonene. Sitter man noe mer lenger bak, ser man ingenting. Selv om jeg prøvde å gå tidlig og kom 20 minutter før timen startet, ble jeg sittende nesten helt bakerst.

På torsdag og fredag spilte vi fotball på en inngjerdet baseballbane bak sykehuset. Det er alltid godt med litt avveksling fra 1,5 timers økter med biologi, kjemi og fysikk på Borat-engelsk. Undervisning i polsk er faktisk blitt et av ukens høydepunkter. Tak = ja på polsk.

Tre dager i Polen

Reisen min startet kl. 23.20 på fredagen og sluttet ikke før kl. 20.45 på lørdagen. Turen var som en vandring der flere og flere kastet seg på. Det første vi gjorde da vi ankom var å ta taxi til nærmeste McDonald's bare for moro. Snobbete drittunger? Ja.

Bussen på flyplassen i Warszawa ble til slutt overfylt med sykler, kofferter og det som var. Det skulle gå ytterligere tre timer på lappete polske veier gjennom sletter på sletter med jordbruk før vi nådde Nordøst-Polens største by, Białystok. Eller Biawyståk som det heter på polsk - et språk som jeg tror kommer til å bli et slit å lære seg.

Innkvarteringen var ikke overraskende i 10. etasje i en kommunistblokk med fin utsikt til andre kommunistblokker. Men det er bare midlertidig, om ei uke flytter jeg forhåpentligvis ned til 4. etasje.

Ellers så kan jeg nevne noen highlights så langt:

• Fikk polsk hockeysveis til 30 NOK i går.
  
• Forkurset startet i dag med enkel kjemi og en umulig fysikkprøve.
• Skolen vår er et gammelt palass og byens stolthet.

Warszawa, 01.09.07.














Branicki Palace. Białystok, 02.09.07