Det tar heldigvis bare et kvarter å gå fra dorm til skolen. I 15 lange minutter blir jeg eksponert for den polske befolkningen og det polske samfunnet. Blikkene treffer meg som haglskur. Det de ser er en velkledd og sikkert veldig rik student fra utlandet. Og det jeg ser er at alle stirrer på meg. Ingen av delene er sanne, synet kan bedra. Men samtidig er det også alt jeg rekker å vise i løpet av min korte skolevei, hvor jeg går som en ekte nordmann. Det vil si raskt fremad med blikket festet til et Soria Moria-slott bak snøkledde tinder langt framfor meg.
Når jeg endelig har nådd Branicki Palace, Białystoks egen lille Versailles, møter jeg mine medstudenter fra Norge og Sverige - og ei fra Canada. Vi har ikke vært så flinke til å snakke engelsk, fordi det er så mye lettere å uttrykke seg på norsk eller svensk.
På de lange skoledagene henger jeg så å si bare med svensker og nordmenn som går på English Division, universitetets internasjonale medisinprogram. På fritiden likeså, med unntak av noen smågale, men flinke kakebakende franskmenn. Det går mest i en blanding mellom norsk og svensk (svorsk) her på dorm, og ytterst sjelden polsk - bare når vi kødder og banner. Vi spiser, trener og drar ut sammen. Aller helst i så store grupper at vi både tar over, og overdøver lokalbefolkningen på utestedet. Noen ganger leier vi også lokaler til våre utskeiende skandinaviske fester. Vår kjære svorsk har vi selvfølgelig rett til å snakke i all offentlighet, det er naturlig for oss, uansett hvor hen i verden vi befinner oss. Vi er høylytte, lager mye leven, lever godt, og drikker masse - akkurat som hjemme.
Det er ikke lenge til 17. mai-feiring i Białystok, men noen lurer på å dra til hovedstaden Warszawa i år - for der er det enda flere nordmenn enn her. Vår egen nissefest i fjor med norsk julegrøt med mandel i, norske julesanger og gløgg, var en stor suksess. 17. mai også. Samtlige håper begge disse arrangementene blir enda større og bedre for hvert år som går. Vi har kommet for å bli!
Selv om Polen også er et europeisk land med europeiske tradisjoner, spiser vi og kjøper mat som ligner mest på vår egen. De mest "ekstreme" tar med seg eller får tilsendt "eksotiske" matvarer som norsk brunost, melkesjokolade, pinnekjøtt, og Stabburets leverpostei hjemmefra. Ei studievenninne fikk t.o.m norsk brød da hun fikk besøk fra Norge. Polsk mat er ikke så ille, jeg har smakt det ved noen få anledninger (i regi av skolen). Men jeg likte det ikke - kanskje smaksløkene ikke har blitt helt polske ennå. Norsk mat er jo best, ikke sant!?
