PAPIRUTGAVEN: Slik ser kronikken ut på papir i Aftenposten Morgen, 21.09.08. FOTO: Faksimile
Kronikken er på trykk i dagens Aftenposten, men kan også leses på Internett.
Viser innlegg med etiketten debatt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten debatt. Vis alle innlegg
søndag 21. september 2008
Sjekk ut kronikken i Aftenposten!
PAPIRUTGAVEN: Slik ser kronikken ut på papir i Aftenposten Morgen, 21.09.08. FOTO: Faksimile
Kronikken er på trykk i dagens Aftenposten, men kan også leses på Internett.
onsdag 16. april 2008
Å se Norge utenfra: PART III
Å se Norge utenfra er en trilogi som skal gi andre perpektiver på norske debattsaker. Tro meg, for å se vårt lille langstrakte land utenfra - så må man bokstavelig talt gjøre det. Tredje og siste del handler om samfunnsdeltakelse. Annen del (om lukkede innvandrermiljøer) kan leses her.
Mediene er viktige informasjonskanaler for å kunne orientere seg i samfunnet. Gjennom aviser, TV, radio, og Internett får du kunngjøringer, nyheter og ikke minst viktig kunnskap om samfunnet du lever i. Samfunnsdebatten innehar også en sentral posisjon i informasjonsstrømmen. Dersom du ikke følger med på eller deltar i samfunnsdebatten, kan det råke ille ut for deg. Det lærte vi på Journalisthøgskolen i Oslo. I løpet av de to årene på HiO leste jeg tre papiraviser hver eneste dag. Studentaviser, ukesmagasiner, nettaviser og TV kom i tillegg.
Men nå bor jeg ikke lenger i Oslo, jeg bor faktisk ikke lenger i Norge heller, men i den delen av verden som blir omtalt som "utlandet". Her om dagen tenkte jeg hvor lite jeg vet om hva som er snakkiser og ikke i Bialystok. Det forbauset meg, som har studert journalistikk, at polske medier ikke eksisterer i min verden. Skjer det et drap et kvartal unna der jeg bor, vet jeg ingenting om det. Er det en ransbølge (for en klisjé) på gang, vet jeg nok ikke det før jeg blir ranet selv. Men at Madrugada-vokalist Sivert Høyem og kompisen hans stjal en flaske rødvin fra Iggy Pop på Bukta-festivalen i Tromsø i fjor sommer, det vet jeg.
Men som vanlig rammer forandringer fotballen. Jeg har ikke sett Premier League siden Canal+ kjøpte rettighetene, men nå får jeg heller ikke sett RBK-kampene i Tippeligaen. Men flere av studentene i de andre trinnene har parabol med norske TV-kanaler. Når jeg en vakker dag bor i en egen leilighet, skal jeg også kjøpe meg parabol med kanaler for å føle meg mer hjemme i Norge. Det er utrolig hvor glad man blir av å se på NRK, TV2 og TVNorge(!) når man bor i utlandet. Reklamene sluker man også så lenge de er norske. Men jeg får bare krysse fingrene for at beboerne i borettslagene ikke går sammen om å nekte oss utlendninger å ha parabol fordi det ødelegger "utsikten". Selvfølgelig skal man gjøre som alle andre, og se på polske kanaler når man har valgt å bo i Polen. Hørt den før?
For å slippe unna skrekken har jeg begynt å kjøpe den polske avisen Rzeczpopolita hver lørdag. Når jeg spaserer hjemover med avisen i hånden føler jeg meg allerede bittelitt integrert. Men hemmeligheten er at jeg bare er ute etter NY Times-bilaget, det samme som tidligere fulgte med Dagsavisen (den eneste grunnen til å lese den avisen).
Mediene er viktige informasjonskanaler for å kunne orientere seg i samfunnet. Gjennom aviser, TV, radio, og Internett får du kunngjøringer, nyheter og ikke minst viktig kunnskap om samfunnet du lever i. Samfunnsdebatten innehar også en sentral posisjon i informasjonsstrømmen. Dersom du ikke følger med på eller deltar i samfunnsdebatten, kan det råke ille ut for deg. Det lærte vi på Journalisthøgskolen i Oslo. I løpet av de to årene på HiO leste jeg tre papiraviser hver eneste dag. Studentaviser, ukesmagasiner, nettaviser og TV kom i tillegg.
Men nå bor jeg ikke lenger i Oslo, jeg bor faktisk ikke lenger i Norge heller, men i den delen av verden som blir omtalt som "utlandet". Her om dagen tenkte jeg hvor lite jeg vet om hva som er snakkiser og ikke i Bialystok. Det forbauset meg, som har studert journalistikk, at polske medier ikke eksisterer i min verden. Skjer det et drap et kvartal unna der jeg bor, vet jeg ingenting om det. Er det en ransbølge (for en klisjé) på gang, vet jeg nok ikke det før jeg blir ranet selv. Men at Madrugada-vokalist Sivert Høyem og kompisen hans stjal en flaske rødvin fra Iggy Pop på Bukta-festivalen i Tromsø i fjor sommer, det vet jeg.
Men som vanlig rammer forandringer fotballen. Jeg har ikke sett Premier League siden Canal+ kjøpte rettighetene, men nå får jeg heller ikke sett RBK-kampene i Tippeligaen. Men flere av studentene i de andre trinnene har parabol med norske TV-kanaler. Når jeg en vakker dag bor i en egen leilighet, skal jeg også kjøpe meg parabol med kanaler for å føle meg mer hjemme i Norge. Det er utrolig hvor glad man blir av å se på NRK, TV2 og TVNorge(!) når man bor i utlandet. Reklamene sluker man også så lenge de er norske. Men jeg får bare krysse fingrene for at beboerne i borettslagene ikke går sammen om å nekte oss utlendninger å ha parabol fordi det ødelegger "utsikten". Selvfølgelig skal man gjøre som alle andre, og se på polske kanaler når man har valgt å bo i Polen. Hørt den før?
For å slippe unna skrekken har jeg begynt å kjøpe den polske avisen Rzeczpopolita hver lørdag. Når jeg spaserer hjemover med avisen i hånden føler jeg meg allerede bittelitt integrert. Men hemmeligheten er at jeg bare er ute etter NY Times-bilaget, det samme som tidligere fulgte med Dagsavisen (den eneste grunnen til å lese den avisen).
Staram się!
På norsk: Jeg prøver! Og hva gjør jeg med den polske avisen? Jeg prøver å lese noen ord, skjønner ingenting, og så går den rett i søpla.søndag 13. april 2008
Å se Norge utenfra: PART II
Å se Norge utenfra er en trilogi som skal gi andre perpektiver på norske debattsaker. Tro meg, for å se vårt lille langstrakte land utenfra - så må man bokstavelig talt gjøre det. Del to handler om lukkede innvandrermiljøer. Første del (om språk) kan leses her.
Det tar heldigvis bare et kvarter å gå fra dorm til skolen. I 15 lange minutter blir jeg eksponert for den polske befolkningen og det polske samfunnet. Blikkene treffer meg som haglskur. Det de ser er en velkledd og sikkert veldig rik student fra utlandet. Og det jeg ser er at alle stirrer på meg. Ingen av delene er sanne, synet kan bedra. Men samtidig er det også alt jeg rekker å vise i løpet av min korte skolevei, hvor jeg går som en ekte nordmann. Det vil si raskt fremad med blikket festet til et Soria Moria-slott bak snøkledde tinder langt framfor meg.
Når jeg endelig har nådd Branicki Palace, Białystoks egen lille Versailles, møter jeg mine medstudenter fra Norge og Sverige - og ei fra Canada. Vi har ikke vært så flinke til å snakke engelsk, fordi det er så mye lettere å uttrykke seg på norsk eller svensk.
På de lange skoledagene henger jeg så å si bare med svensker og nordmenn som går på English Division, universitetets internasjonale medisinprogram. På fritiden likeså, med unntak av noen smågale, men flinke kakebakende franskmenn. Det går mest i en blanding mellom norsk og svensk (svorsk) her på dorm, og ytterst sjelden polsk - bare når vi kødder og banner. Vi spiser, trener og drar ut sammen. Aller helst i så store grupper at vi både tar over, og overdøver lokalbefolkningen på utestedet. Noen ganger leier vi også lokaler til våre utskeiende skandinaviske fester. Vår kjære svorsk har vi selvfølgelig rett til å snakke i all offentlighet, det er naturlig for oss, uansett hvor hen i verden vi befinner oss. Vi er høylytte, lager mye leven, lever godt, og drikker masse - akkurat som hjemme.
Det er ikke lenge til 17. mai-feiring i Białystok, men noen lurer på å dra til hovedstaden Warszawa i år - for der er det enda flere nordmenn enn her. Vår egen nissefest i fjor med norsk julegrøt med mandel i, norske julesanger og gløgg, var en stor suksess. 17. mai også. Samtlige håper begge disse arrangementene blir enda større og bedre for hvert år som går. Vi har kommet for å bli!
Selv om Polen også er et europeisk land med europeiske tradisjoner, spiser vi og kjøper mat som ligner mest på vår egen. De mest "ekstreme" tar med seg eller får tilsendt "eksotiske" matvarer som norsk brunost, melkesjokolade, pinnekjøtt, og Stabburets leverpostei hjemmefra. Ei studievenninne fikk t.o.m norsk brød da hun fikk besøk fra Norge. Polsk mat er ikke så ille, jeg har smakt det ved noen få anledninger (i regi av skolen). Men jeg likte det ikke - kanskje smaksløkene ikke har blitt helt polske ennå. Norsk mat er jo best, ikke sant!?
Proszę mi pomóc!
På norsk: Vær så snill og hjelp meg! Jeg jobber fortsatt med saken.
Det tar heldigvis bare et kvarter å gå fra dorm til skolen. I 15 lange minutter blir jeg eksponert for den polske befolkningen og det polske samfunnet. Blikkene treffer meg som haglskur. Det de ser er en velkledd og sikkert veldig rik student fra utlandet. Og det jeg ser er at alle stirrer på meg. Ingen av delene er sanne, synet kan bedra. Men samtidig er det også alt jeg rekker å vise i løpet av min korte skolevei, hvor jeg går som en ekte nordmann. Det vil si raskt fremad med blikket festet til et Soria Moria-slott bak snøkledde tinder langt framfor meg.
Når jeg endelig har nådd Branicki Palace, Białystoks egen lille Versailles, møter jeg mine medstudenter fra Norge og Sverige - og ei fra Canada. Vi har ikke vært så flinke til å snakke engelsk, fordi det er så mye lettere å uttrykke seg på norsk eller svensk.
På de lange skoledagene henger jeg så å si bare med svensker og nordmenn som går på English Division, universitetets internasjonale medisinprogram. På fritiden likeså, med unntak av noen smågale, men flinke kakebakende franskmenn. Det går mest i en blanding mellom norsk og svensk (svorsk) her på dorm, og ytterst sjelden polsk - bare når vi kødder og banner. Vi spiser, trener og drar ut sammen. Aller helst i så store grupper at vi både tar over, og overdøver lokalbefolkningen på utestedet. Noen ganger leier vi også lokaler til våre utskeiende skandinaviske fester. Vår kjære svorsk har vi selvfølgelig rett til å snakke i all offentlighet, det er naturlig for oss, uansett hvor hen i verden vi befinner oss. Vi er høylytte, lager mye leven, lever godt, og drikker masse - akkurat som hjemme.
Det er ikke lenge til 17. mai-feiring i Białystok, men noen lurer på å dra til hovedstaden Warszawa i år - for der er det enda flere nordmenn enn her. Vår egen nissefest i fjor med norsk julegrøt med mandel i, norske julesanger og gløgg, var en stor suksess. 17. mai også. Samtlige håper begge disse arrangementene blir enda større og bedre for hvert år som går. Vi har kommet for å bli!
Selv om Polen også er et europeisk land med europeiske tradisjoner, spiser vi og kjøper mat som ligner mest på vår egen. De mest "ekstreme" tar med seg eller får tilsendt "eksotiske" matvarer som norsk brunost, melkesjokolade, pinnekjøtt, og Stabburets leverpostei hjemmefra. Ei studievenninne fikk t.o.m norsk brød da hun fikk besøk fra Norge. Polsk mat er ikke så ille, jeg har smakt det ved noen få anledninger (i regi av skolen). Men jeg likte det ikke - kanskje smaksløkene ikke har blitt helt polske ennå. Norsk mat er jo best, ikke sant!?
Proszę mi pomóc!
På norsk: Vær så snill og hjelp meg! Jeg jobber fortsatt med saken.
lørdag 12. april 2008
Segregation party @ Utopia
Noen solstråler klarer å passere rullegardinene mine på denne vanlige lørdagsmorgenen. Jeg har sovet godt og lenge, klokken har passert 13. Utrolig nok klarer jeg å forflytte meg til biblioteket for å lese anatomi. Klærne lukter røyk. Gårsdagens fest på Club Utopia var helt ålreit.
Det var åpning av The White Room, et navn som står i stil med dets reelle funksjon. Tidligere var det et usynlig skille mellom studenter fra English Division og polakker. I går slo Club Utopia og foreningen Taste of Bialystok (ToB) på stortromma, og laget en egen VIP-seksjon på klubben. Det var et opphøyd platå hvor bare gjester som hadde forhåndsbestilt bord kunne "chille", og samtidig være "fancy" og "cool" med sin sprudlende sjampanje. Er ikke det fantastisk?
"ToB brings a totally new fascinating concept to the night life in Bialystok. With Exclusive Music and White Elegant Atmosphere we will promise you a night you never experinced before...!" - copy and paste fra Facebook-invitasjonen.
Som ventet var den hvite delen av Utopia et sted hvor så å si alle de norske og svenske studentene samlet seg. Men denne gangen var det et fysisk skille i form av to vakter, en stor og en liten. Ja, undertegnede ble møtt av den lilles arm da han skulle gå og hilse på klassekameratene sine. Forrige fest på Utopia (utopia beyr forresten det ideelle samfunn) var mye bedre etter min mening. Da var merkelappen integration party. Kanskje var det på tide med et segregation party denne gangen?
Det var åpning av The White Room, et navn som står i stil med dets reelle funksjon. Tidligere var det et usynlig skille mellom studenter fra English Division og polakker. I går slo Club Utopia og foreningen Taste of Bialystok (ToB) på stortromma, og laget en egen VIP-seksjon på klubben. Det var et opphøyd platå hvor bare gjester som hadde forhåndsbestilt bord kunne "chille", og samtidig være "fancy" og "cool" med sin sprudlende sjampanje. Er ikke det fantastisk?
"ToB brings a totally new fascinating concept to the night life in Bialystok. With Exclusive Music and White Elegant Atmosphere we will promise you a night you never experinced before...!" - copy and paste fra Facebook-invitasjonen.
Som ventet var den hvite delen av Utopia et sted hvor så å si alle de norske og svenske studentene samlet seg. Men denne gangen var det et fysisk skille i form av to vakter, en stor og en liten. Ja, undertegnede ble møtt av den lilles arm da han skulle gå og hilse på klassekameratene sine. Forrige fest på Utopia (utopia beyr forresten det ideelle samfunn) var mye bedre etter min mening. Da var merkelappen integration party. Kanskje var det på tide med et segregation party denne gangen?
fredag 11. april 2008
Å se Norge utenfra: PART I
Å se Norge utenfra er en trilogi som skal gi andre perpektiver på norske debattsaker. Tro meg, for å se vårt lille langstrakte land utenfra - så må man bokstavelig talt gjøre det. Første del handler om språkopplæring.
Jeg studerer i Białystok, en liten by Nord-Øst i Polen. Slik det ser ut nå skal jeg bo her i minst seks år. Det er lenge det - tatt i betraktning at det kreves 7 års oppholdelse for å bli norsk statsborger.
Snart begynner min åttende måned her. Jeg synes polsk er et svært vanskelig språk, så jeg kan ikke mer enn "butikkpolsk", og begynner noen å snakke til meg hører jeg bare en grøt med sz-, cz- og dz-lyder. En real treningsøkt for kjeven og tungen. Vi har hatt språkundervisning to ganger i uken siden første skoledag, men det går sent, selv om jeg er 23 og ikke 40 år. Hele det første halvåret fikk jeg hodepine etter en dobbeltime med polsk-leksjoner, men det går bedre nå. Å lære enda et språk når man snakker flere flytende skal gå greit har jeg lært. Spesielt hvis det nye språket ikke ligner på noen av de tre andre. Yeah right!!!
Språk er makt, og det er irriterende hvor maktesløs du er når du vet togkonduktøren tok en slant for mye, og du kan ikke diskutere fordi han ikke snakker engelsk - eller fordi du ikke snakker polsk. Man lærer språket best ved å snakke med innfødte sies det. Polakkene ler av oss eller sier: "co?" som betyr "hva?" eller indirekte oversatt: "hæh?" når vi prøver å si noen enkle fraser. Forleden lærte vår kjære polsklærer, Basia, oss en frase som vi skal si hvis folk ler:
Proszę nie śmiać się ze mnie!
På norsk: Vær så snill og ikke le av meg! Ja, jeg jobber med saken.
Jeg studerer i Białystok, en liten by Nord-Øst i Polen. Slik det ser ut nå skal jeg bo her i minst seks år. Det er lenge det - tatt i betraktning at det kreves 7 års oppholdelse for å bli norsk statsborger.
Snart begynner min åttende måned her. Jeg synes polsk er et svært vanskelig språk, så jeg kan ikke mer enn "butikkpolsk", og begynner noen å snakke til meg hører jeg bare en grøt med sz-, cz- og dz-lyder. En real treningsøkt for kjeven og tungen. Vi har hatt språkundervisning to ganger i uken siden første skoledag, men det går sent, selv om jeg er 23 og ikke 40 år. Hele det første halvåret fikk jeg hodepine etter en dobbeltime med polsk-leksjoner, men det går bedre nå. Å lære enda et språk når man snakker flere flytende skal gå greit har jeg lært. Spesielt hvis det nye språket ikke ligner på noen av de tre andre. Yeah right!!!
Språk er makt, og det er irriterende hvor maktesløs du er når du vet togkonduktøren tok en slant for mye, og du kan ikke diskutere fordi han ikke snakker engelsk - eller fordi du ikke snakker polsk. Man lærer språket best ved å snakke med innfødte sies det. Polakkene ler av oss eller sier: "co?" som betyr "hva?" eller indirekte oversatt: "hæh?" når vi prøver å si noen enkle fraser. Forleden lærte vår kjære polsklærer, Basia, oss en frase som vi skal si hvis folk ler:
Proszę nie śmiać się ze mnie!
På norsk: Vær så snill og ikke le av meg! Ja, jeg jobber med saken.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
