Białystok by night

V: La meg ta et bilde av dere, folkens!
Espis: Ja, jeg kan se det for meg på bloggen: "Party in Białystok: PART I"!
V: Neida, ta det med ro...


NO CONTACT: Ingen av oss kom inn på Kontakt klub etter at Yzzy stengte.

Etter nok en fredagsnatt med flørting, brisking, og loking i B-stok, våkner jeg nøyaktig kl. 9.30, men uten min venstre sokk. Klærne brer seg utover gulvet i alle slags stillinger og fasonger, mens kroppen stinker røyk, svette og kebabsaus. Foreløpig er alt som det skal være. Men en vesentlig ting er annerledes denne lørdagsmorgenen: jeg får frokost på senga!


PARTY IS OVER: Hvor går man når man ikke har noe annet sted å gå? Svaret er M7.

*kremt*, rettere sagt, jeg leter febrilsk med hånden på gulvet etter kyllingtortilla nummer to som jeg ikke ville kjøpe i går. Hånden kommer til slutt borti en myk klump. Lyden av rislende aluminiumsfolie er ikke til å ta feil av, og jeg kan endelig puste lettet ut.

V: Can I have one tortilla?
Polsk kebabgutt: Yes, with chili, garlic or strong sauce?
V: Garlic, please.
Polsk kebabgutt: Two times garlic?
V: What? No, only one garlic.
Polsk kebabgutt: OK, two times!

Når jeg ligger i sengen, og tygger i meg min neste potensielle tarminfeksjon, tenker jeg hvor bra det var å bli lurt av den nye kebabrestauranten vegg til vegg med stamplassen, "Grekern". Kyllingtortillaen reddet utrolig nok dagen min. Tusen takk for at du lurte meg "polsk kebabgutt"!

Don't speak

HYSJ HYSJ: Bare Toma (t.h) som er fransk, men for meg er de "the French guys".

No Doubts mest kjente sang tror du, men vi er på Klub Tabu i Ulice Lipowa i Białystok, altså hovedgata. I kveld er det big party for studenter fra det medisinske universitetet, og for en gangs skyld drar jeg på en fest som er ment for polakker. Dette er selvfølgelig hysj hysj, for vi norske og svenske omgås helst ikke med polske studenter. Men det er like greit, jeg er jo her for å integrere meg, og for å bli bedre kjent med omgivelsene. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er jeg dømt til å bo her i minst 5,5 år til!

Nesten alt er tillatt på Klub Tabu, men å gå med hodeplagg inne er fortsatt en dødssynd. En bredskuldret og skallet vakt tar tak i meg, og beordrer meg til å ta av meg capsen. Kontrastene er store, hans blankpolerte hode kontra min hurtigvoksende, tykke og fyldige manke. Kanskje kunne han fått capsen min, men å være skallet er visst siste mote i Øst-Europa. Som bildet ovenfor viser, trosser jeg forbudet, og gjør et lite, men selvtilfredsstillende opprør mot autoritetene.

Det er flere måter å oppsummere kvelden på. Én måte er dansing, svetting og snubling til Rednex - Cotton Eye Joe (DJen spilte min traumatiske barndomssang). En annen er oppramsing av navn som Magda, Carina, Justyna, Gosia, og enda en Magda.

Segregation party @ Utopia

Noen solstråler klarer å passere rullegardinene mine på denne vanlige lørdagsmorgenen. Jeg har sovet godt og lenge, klokken har passert 13. Utrolig nok klarer jeg å forflytte meg til biblioteket for å lese anatomi. Klærne lukter røyk. Gårsdagens fest på Club Utopia var helt ålreit.

Det var åpning av The White Room, et navn som står i stil med dets reelle funksjon. Tidligere var det et usynlig skille mellom studenter fra English Division og polakker. I går slo Club Utopia og foreningen Taste of Bialystok (ToB) på stortromma, og laget en egen VIP-seksjon på klubben. Det var et opphøyd platå hvor bare gjester som hadde forhåndsbestilt bord kunne "chille", og samtidig være "fancy" og "cool" med sin sprudlende sjampanje. Er ikke det fantastisk?

"ToB brings a totally new fascinating concept to the night life in Bialystok. With Exclusive Music and White Elegant Atmosphere we will promise you a night you never experinced before...!" - copy and paste fra Facebook-invitasjonen.

Som ventet var den hvite delen av Utopia et sted hvor så å si alle de norske og svenske studentene samlet seg. Men denne gangen var det et fysisk skille i form av to vakter, en stor og en liten. Ja, undertegnede ble møtt av den lilles arm da han skulle gå og hilse på klassekameratene sine. Forrige fest på Utopia (utopia beyr forresten det ideelle samfunn) var mye bedre etter min mening. Da var merkelappen integration party. Kanskje var det på tide med et segregation party denne gangen?