Viser innlegg med etiketten bajs. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bajs. Vis alle innlegg

tirsdag 6. mai 2008

Białystok by night

V: La meg ta et bilde av dere, folkens!
Espis: Ja, jeg kan se det for meg på bloggen: "Party in Białystok: PART I"!
V: Neida, ta det med ro...


NO CONTACT: Ingen av oss kom inn på Kontakt klub etter at Yzzy stengte.

Etter nok en fredagsnatt med flørting, brisking, og loking i B-stok, våkner jeg nøyaktig kl. 9.30, men uten min venstre sokk. Klærne brer seg utover gulvet i alle slags stillinger og fasonger, mens kroppen stinker røyk, svette og kebabsaus. Foreløpig er alt som det skal være. Men en vesentlig ting er annerledes denne lørdagsmorgenen: jeg får frokost på senga!


PARTY IS OVER: Hvor går man når man ikke har noe annet sted å gå? Svaret er M7.

*kremt*, rettere sagt, jeg leter febrilsk med hånden på gulvet etter kyllingtortilla nummer to som jeg ikke ville kjøpe i går. Hånden kommer til slutt borti en myk klump. Lyden av rislende aluminiumsfolie er ikke til å ta feil av, og jeg kan endelig puste lettet ut.

V: Can I have one tortilla?
Polsk kebabgutt: Yes, with chili, garlic or strong sauce?
V: Garlic, please.
Polsk kebabgutt: Two times garlic?
V: What? No, only one garlic.
Polsk kebabgutt: OK, two times!


Når jeg ligger i sengen, og tygger i meg min neste potensielle tarminfeksjon, tenker jeg hvor bra det var å bli lurt av den nye kebabrestauranten vegg til vegg med stamplassen, "Grekern". Kyllingtortillaen reddet utrolig nok dagen min. Tusen takk for at du lurte meg "polsk kebabgutt"!

fredag 2. mai 2008

Polens greatest hit!



Tredjesingelen Jak Anioła Głos' foreløpig høyeste plassering er nummer to på Polens topp 50-liste, og nummer én her på Radio Białystoks spilleliste. De to forrige singlene, A gdy jest już ciemno og No pokaż na co Cię stać, nådde begge førsteplassen i 2007, og gjorde Feel til Polens mest populære nykommer.

Det selvtitulerte debutalbum, Feel, kom ut i november 2007, men bandet har allerede rukket å vinne både folkets pris og hovedprisen på Sopot Festival, landets største musikkarrangement. Sangkonkurransen kan betegnes som en internasjonal versjon av Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix). Bandets offisielle hjemmeside kan sjekkes ut her.

NB! Feel kommer til Białystok den 11. mai!

onsdag 30. april 2008

Kvarteret

Kvarteret ble skrevet på omtrent tre kvarter, men inspirasjonen har jeg ventet på i en evighet!

20:28

Kyllingsalaten kommer snart.

Basslinjene hopper opp og ned som en tungvektsmester i boksing på linedans. Ikke ukontrollert, men heller ukontrollerbar. Nestea-glasset, som er fylt med Coca Cola, står alene på eikebordets små, væskefylte furer. Jeg nøyer meg med bare å kikke, språket behersker jeg ikke. Mine øyne fokuserer på en mann og en kvinne, begge i førti-årene. En hvit tallerkenen med matrester ligger foran dem, husets spesial antar jeg, og minner om det vridde metallet etter en bilulykke - kald og sønderrevet. Kald.
I min høyre øyekrok, hygger fem unge mennesker seg i sofaen med noen uskyldige pils på denne varme mandagskvelden. Kjæresteparet i rommets innerste hjørne tviholder på oppmerksomheten. Jeg vet ikke hvorfor. Men en voldsom latter fra fire unge menn på venstreflanken overrasker meg. Det går i pils i den leiren også, i motsetning til de fire yngre jentene som sitter gjemt bak paret i førti-årene - de drikker flaskevann.

20:38
Kyllingsalaten er kommet.

Tungtvektsmesteren faller av linen. Lydmembranene vibrerer hyppigere, skrikene blir høyere, trommene tettere, og bassen kraftigere. Interferens. Mannen vender ansiktet, og uttrykker noen få, bestemte ord til damen som nå er helt fra seg av gråt. Hennes spede ansikt er blitt rødlig og fuktig. Gjennom de runde brilleglassene kan man skimte to små tårefylte øyne, store som vannbobler iferd med å sprekke. Lerretet hans er blankt, ingen penselstrøk, ikke én eneste mine, utenom den hvite likegyldigheten, overeksponeres. Han ser ikke på henne, men bare ned i det mørke bordet. Høyrehånden klemmer hardt rundt et skilt med ordet "Burn". Hvor mange tårer må til for å slukke ilden?

20:43
Kyllingsalaten er fortært.

Tårene renner i motsatt retning. Nå hviler kvinnens hode på mannens skulder, mens de små leppene suger til seg lunken øl med et spinkelt sugerør. Det unge paret i sofahjørnet klarer å vinne blikket mitt på ny. De to ler som verden rundt dem ikke eksisterer - eller i det minste ikke er av noe betydning. Inspirerende.

Veggene er fylt med amerikanske avissider, "Best Motion Picture of the Year" kan man lese på en av dem.

mandag 28. april 2008

Bon ANSA!



Da avtroppende økonomiansvarlig i ANSA Białystok speidet med håpefulle øyne på de frammøtte i lokalet, så han etter en person med gnist, engasjement og glede - en som var verdig til å ta over hans verv. Selv tror jeg den personen satt ved siden av eller kanskje rett bak meg, men jeg fikk et kall fra ingen sted, reiste meg opp og brølte:

- Æ stille te valg som økonomiansvarlig!

Så stormet jeg ut av rommet for å tømme blæren som var overfylt med Coca Cola sponset av ANSA. Jeg trodde den gang (28.02.08) at dette var definisjonen på The great escape! I dag, nøyaktig to måneder etter, sitter jeg og skriver smiskete søknader for å tigge om penger til arrangementer (Harry Cup 2008, 17. mai) våre frivillige har pønsket ut. Stå på engasjerte mennesker, and keep up the good work!

Jeg har også rukket å oppleve landsmøtet i Warszawa, hvor det beste var paintballen (jeg lærte at det er lett å dø i krig). Men ANSA (Association for Norwegian Students Abroad), er en fin organisasjon å være medlem i når man først studerer i utlandet - selv uten å ha planer om det.

Kort sagt, fordi jeg måtte sånn på do under de evige talene på lokallagsmøtet, ble jeg ny økonomiansvarlig for ANSA Białystok - noe som forhåpentligvis vil ta seg bedre ut på papir enn alt annet. Men så langt trives jeg med å ha ansvaret for 0,00 NOK, og vervet dekker noe av mitt indre behov for å være businessmann. Bra for ANSA og bra for meg. Yeee-hah!

lørdag 26. april 2008

Sobota


ALL IN: Jeg er pokerhai i Dr. Zaks drømmer...

Eller lørdag på norsk. Jeg sitter på sengekanten og sjekker mailen. Whoopz, jeg glemte visst å logge meg av MSN i går.

På MSN:
Dr. Zak: jag drömde om at alla i klassen spelte poker och du var den eneste som gikk vidare frå vårt bord efter at du gikk all-in!
V: LOL
Dr. Zak: aa, du vann över alla som hade all in, och vidare till nästa bord. Men jag vaknade och hann inte se om du vann hela turneringen eller inte.
V: Roligt, veldig roligt!
Dr. Zak: :)

torsdag 24. april 2008

onsdag 23. april 2008

Białystok jest za dupie!


NORD-ØST: Det er ikke så langt til Europas siste diktatur, Hviterussland.

"Dupa" er et ufint ord for "pupa", som betyr rompe på polsk. Det blir som "behind" kontra "ass" på engelsk. Da kan selv den mest uskyldige av oss gjette betydningen av:

Białystok jest za dupie!

Ja, riktig gjettet, "Białystok is a SHITHOLE!". Sitatet kommer ikke fra English Division-studenter, men fra 21 år gamle Kasia, som studerer ernæring på universitetet. Hun kommer fra Gdynia, som ligger rett utenfor Gdansk (tidligere Danzig), en stor kystby med både liv og larm - og flyplass. Det var her Lech Wałęsa og fagforeningen Solidaritet protesterte mot myndighetene under kommunismen.

I gårsdagens polsktime fikk vi besøk av polske studenter som snakket veldig sakte og tydelig til oss uten at vi forstod noe. Men Kasias budskap var i hvert fall tydelig nok. Hun liker IKKE Białystok.

- Det skjer jo ingenting her, sier hun.

Og når vi spør henne om hva hun liker med byen, tar det lang tid før hun svarer.

- Jeg liker at det er stille her, får Kasia presset fram til slutt.

No offence, men nå er jeg overbevist om at min studieby er Polens svar på Alta, som jeg på barneskolen lærte var Finnmark fylkes administrasjonssenter. Og spørsmålet blir da:

HVA I ALL VERDEN GJØR JEG I ALTA?

Nede for telling


SENGELIGGENDE: To paracetamol og en mobiltelefon får tiden til å gå.

Over 39 i feber

ekte knock-out på meg

Ja, jeg streber

med tarmene som har floket seg


Dommeren teller til 10

Kom igjen nå, min kropp!

Men allerede på 9

har jeg gitt opp

mandag 21. april 2008

En ubehagelig oppdagelse


ROMPEPASTA: Illustrasjon av rektum (tverrsnitt) fra Netter's Atlas of Human Anatomy (t.v), og foto av "rektumformet" makaroni (t.h).

Er dette en konspiratorisk spøk fra verdens pastaprodusenter? Ler de seg halvt i hjel når de ser oss spise deres rektumpasta? Har jeg nå erklært meg som sinnsyk i full offentlighet? Dette er nemlig ikke første gangen jeg ser en anatomisk struktur i maten jeg spiser. Før osteologi-prøven i fjor, så jeg et tverrsnitt av høyre kneskål i en pannekake. Ja, med en rund lateral
meniscus til høyre for en oval medial meniscus (meniskene).

Dette trodde jeg var ille helt inntil i kveld. Som vanlig leser jeg anatomi på mandagene, og ante fred og ingen fare. Jeg har tilfeldigvis bladd opp på feil side i atlaset, altså på rektum, og ikke mannlige kjønnsorganer som vi skal ha om i morgen. Så begynner jeg å spise min makaroni, mens jeg hører på Feeder - Love Pollution, som er inne i sin andre time på "repeat".

Til min store forferdelse (og overraskelse), legger jeg sammen én og én når jeg stikker gaffelen i maten. De to siste bildene på netthinnen min stemmer ufrivillig godt overens, og jeg gjør den store oppdagelsen. Rektum + pasta = sant!

lørdag 19. april 2008

A lidl shopping spree


LOVE/HATE: I Norge har jeg vært på Lidl kun én eneste gang. Det var i 2006. FOTO: Lidl.

På MSN:

V: Hva betyr Lidl på tysk?
Th: Rompehull.

Lidl, et banneord i Norge, men en skytsengel i Białystok. Den tyske konsumgiganten legges ned hjemme, men heldigvis ikke her. Jeg har aldri vært så glad for å trille handlevognen forbi så mye mat side om side med skrap. Lange, rekangulære frysedisker med kjøtt til venstre, og kvadratiske stålkurver med dameundertøy, sytrådsett, gressklippere, og nesehårtrimmere til høyre. Dagens lille utflukt skaper en euforisk sjokkbølge som forplanter seg gjennom brystkassen, og helt ned til magebunnen. En mild, brusende hjemfølelse oppstår fra intet.

Hvis man ser bort ifra McDonald's, er Lidl det nærmeste man kommer norsk mat her i byen. Og da snakker vi om Thousand Island, Haribo-godteri, salami, og Magnum is. Ikke fra Stabburet, Idun, Gilde, og Diplom-Is, men tyske erstatningsprodukter holder lenge for en mage fylt med hjemlengsel. Som et sultent rovdyr på Sverigetur går jeg instinktivt løs på kjøttvaredisken, og grafser til meg alt mine rødsprengte øyne klarer å skue.

mięso i piwo

Kjøtt og øl på norsk, som i overført betydning er meningen med livet. Og hvem kan tilby meg det? Jo, Lidl så klart!

torsdag 17. april 2008

mandag 14. april 2008

Poniedziałek

Eller mandag på norsk. Klokken har nettopp passert 09:14. Jeg sitter krumbøyd og hypnotisert over histologi-boken foran meg. En hånd berører høyreskulderen min før hjernen begynner å forestille seg dansende ribosomer på bordplaten.

Punjabi: Hei, lenge siden sist.
Vito: Åh, hei du.
Punjabi: Savnet deg i går på MSN.
Vito: Hehe, jeg er ikke så ofte på lenger.
Punjabi: Sjekk dette da, 800 kg i beinpress.
Vito: Wow, legg ut videoen på YouTube da.
Punjabi: Jeg har gjort det. Søk på "Punjabi goes crazy in polish gym".

Internasjonalisering

På kjøkkenet i 4. etg. på dorm i påskeferien:

V: Hello, I'm Vidar.
Pa: Excuse me? Can you repeat, please?
V: Viiidaaar.
Pa: What?
V: Okey...V.I.D.A.R.
Pa: Aha, I come from Bari, Italia. I call you Vito.
Vito: Like in Vito Corleone?
Pa: Yes, of course!
Vito: Hahahaha!

To og et halvt pinlig øyeblikk senere:

Vito: I know about a football team in Bari.
Pa: Yes, our team is good for sure, but I like AC Milan too. Who do you support?
Vito: My team is Rosenborg. Do you know about Rosenborg from Trondheim?
Pa: Si, San Siro in 1996. I remember Baresi and Rossi couldn't stop this guy...
Vito: Heggem.
Pa: Si, I mean yes. Oh my god, I cried so much that night.

fredag 31. august 2007

The Deported

Om to timer sitter jeg på et tog som fører meg til Gardermoen, Oslo. Når jeg setter meg på flyet som skal fly meg til det nye og ukjente, er det ingen vei tilbake. Jeg reiser til Polen for å bli lege. Bak meg blir Norge bare fjernere og fjernere. Minnene fra hjembyen Trondheim og forrige studieby, Oslo, sitter fremdeles godt. Er det tid for å gi slipp på disse, og lage rom for nye minner? Hva venter meg i Øst-Europa? Det er hva denne bloggen skal handle om. Ved hjelp av vår tids hypermoderne sosiale nettverk på Verdensveven skal dere der hjemme få et innblikk i det dramaet som skal utspille seg i Bialystok, Polen. Og sist, men ikke minst: hvordan i all verden skal dette gå? To be continued...