Les svarene på kronikken!

De to debattinnleggene som ble skrevet som respons på min kronikk kan nå leses på Internett.
Førsteamanuensis Torkel Brekkes "Vold mot minoriteter i Polen" den 24.09.08 kan leses på Aftenpostens nettutgave. WojIiech L. Kolanczyk, Polens ambassadør til Norge, skrev også et debattinnlegg med tittelen "Arbeider mot rasisme" i samme avis den 01.10.08.

Sjekk ut artikkelen i ANSAnytt!

BON ANSA!: Tre sider i medlemsbladet ANSAnytt, to sider tekst og en coverside. FOTO: Faksimile

Tusen takk for den positive responsen på kronikken i Aftenposten! Det har kommet ytterligere to debattinnlegg (24.09.08 og 01.10.08) i samme avis om hendelsen. Den ferske "Livet ute"-reportasjen er publisert i ANSAnytt nr. 3 2008.

Sjekk ut kronikken i Aftenposten!

PAPIRUTGAVEN: Slik ser kronikken ut på papir i Aftenposten Morgen, 21.09.08. FOTO: Faksimile

Kronikken er på trykk i dagens Aftenposten, men kan også leses på Internett.

- Dette er ikke godt nok

UNDER GIPSEN: Tror jeg telte 15 sting.

Legen på St. Olavs hospital ringte meg tidlig i morges, og sa:

- Dette er ikke godt nok. Ankelgaffelen din er fortsatt skjev, og vi vil operere på nytt for at du skal slippe plager senere.

Og i Polen sa de: "The surgery was VERY successful"...

Peace out...og ønsk meg lykke til. Kommer tilbake med mer x-)

Incident "Białystok": PART III

Den 08.06.08 ble jeg og to medstudenter angrepet av en gruppe polske nynazister/hooligans på en offentlig visning av EM-kampen Tyskland - Polen. Dette er tredje del og siste del av serien, annen del kan leses her.


VIKTIG MØTE: Jeg benyttet ambassadør Knut Hauges (i midten) skolebesøk til å fortelle min historie. "Det er det verste jeg har hørt" sa han om møtet vårt.

Jeg sitter i rullestol for første gang i mitt liv. En ambulansesjåfør triller meg inn til legevakten som ligger langt fra sentrum. Spjelken blir nøysomt løsnet fra foten, men det gjør uhyre vondt nå som adrenalinen har tatt slutt. Den unge legen gjør en umiskjennelig grimase når han ser min helt feilvridde fot.

V: It doesn't look good?
Polsk lege: No, not good.
V: Oh shit...

Jeg hyler i smerte når han noen minutter senere grovreponerer med en rutinert og rask bevegelse. The French guys er allerede på plass for å hjelpe meg, og venter i korridoren. Sammen blir vi kjørt til The Sniadecki Regional Hospital in Białystok, hvor en finere reponering venter. Denne husker jeg ikke noe av pga. narkosen, men ifølge mine venner var jeg rimelig høy, hehe.


TISSETRENGT: Å komme seg på do er ikke helt det samme lenger. FOTO: Adnan

Dagen etter våkner jeg fortumlet opp som korridorpasient. Foten er gipset, og jeg får servert melk med kaffe og en meget sparsommelig suppe. Bare timer tidligere så jeg masse hat i ansiktene rundt meg, men nå ser jeg vennlighet, sympati og nysgjerrighet. Selv om sykesøstrene ikke kan ett eneste ord engelsk, kommer vi langt med kroppsspråket, og de gir meg topp behandling. Jeg legger fort merke til at livet innenfor sykehusets vegger er helt forskjellig fra livet utenfor. Det var som natt og dag.


POLSK HÅNDVERK: En solid skrue ble boret inn for å holde sammen tibia og fibula.

Senere blir jeg flyttet til et annet rom, som jeg deler med 7 andre menn. Standarden er naturligvis ikke tipp topp, og sengene ligger tett inntil hverandre - uten forheng. Privatliv er ikke-eksisterende, men jeg er glad jeg fortsatt lever, og tilpasser meg fort. Og jeg får besøk i løpet av den uka jeg var innlagt, masse besøk faktisk. Og med så mye besøk følger det enda mer snacks og godteri. Etter hvert ble det så mye at mine romkamerater sikkert ble råmisunnelige på meg.

Risikoen for trombose og medfølgende blodpropp gjorde det vanskelig å reise hjem til Trondheim for å operere. Dermed kunne jeg like godt ligge under kniven i Polen, og håpe på det beste. Selv om beskjeden var lokalbedøvelse fra midjen og ned, husker jeg bare kirurgen (som jeg fikk kalle "Pete") som sa "don't worry" på Borat-engelsk før han sydde sammen båndene og kjørte en stor skrue gjennom beinet mitt. Men om operasjonen var vellykket, får jeg vel ikke vite før jeg skal på kontroll på St. Olavs hospital i neste uke.

Incident "Białystok": PART II

Den 08.06.08 ble jeg og to medstudenter angrepet av en gruppe polske nynazister/hooligans på en offentlig visning av EM-kampen Tyskland - Polen. Dette er annen del av serien, første del kan leses her.


TWISTED: "Break a leg" pleier Nina å si til meg...it's done!

Ja, vi er for sene. Her er utdrag fra forklaringen jeg ga til Policja Białystok (politiet i Białystok). Oversatt fra polsk til engelsk av autorisert tolk.



Etter fem minutter kom politibilen med 4-5 konstabler som roet ned situasjonen. Sikkerhetsvaktene begynte å arbeide for fullt (de gjorde ingenting da vi ble angrepet). Men det sto fortsatt 50 skallete menn med hettegenser (for å skjule ansiktene sine) rundt oss med morderblikk. Noen la ikke skjul på hvor fornøyde de var med innsatsen, og sa: "nice" til hverandre, mens andre bare ventet på en ny mulighet til å ta oss. Jeg følte meg ikke trygg, siden jeg ikke kunne løpe dersom det ble opprør og skinheads vs. politi. Vi fikk heller ikke gå noen sted, politiet sa alt var under kontroll - de var tross alt bevæpnet.

"Jeg følte meg ikke trygg."

Etter 40 minutter kommer ambulansen, og jeg blir fraktet til et sykehus utenfor byen. Der får jeg endelig legehjelp til "godfoten".


RØNTGEN: Prosessen med å ta av skoa var mildt sagt smertefull.


ANKELBRUDD: Fibula (leggbeinet) ble knekt i to, og båndene i ankelleddet revet sønder.

I politirapporten står det at ingen av de 500 menneskene som var der så noe, og at det ikke var noen vakter til stede. This is Poland...

To be continued...

Incident "Białystok": PART I

Den 08.06.08 ble jeg og to medstudenter angrepet av en gruppe polske nynazister/hooligans på en offentlig visning av EM-kampen Tyskland - Polen.


LØVENS HULE: Bildet er tatt noen få minutter før vi blir angrepet av polske nynazister/skinheads.

Ordet "biały" betyr hvit på polsk, og Białystok betyr "hvit skråning". Da jeg ankom byen med kofferten og gitarkassa i september i fjor, ante jeg ikke at hvit makt eller white power sto så sterkt her. Og i hvert fall ikke at det skulle bli et så stort problem i min studiehverdag.

Mitt første møte med nynazismen i Øst-Polen var rett utenfor studenthuset ei uke etterpå. Da var det en ung, skallet mann med skinnjakke, militærbukse og militærstøvler som så meg og noen klassekamerater fra den andre siden av veien. Som en moderne nazi-skinhead/bonehead hilset han med en innlært "Sieg Heil"-bevegelse og ropte: WHITE POWER!

Dette var midt på lyse dagen, han var alene, og noe mer skjedde ikke. Som fersk førsteårsstudent var jeg mer opptatt av studiene, og brydde meg ikke mer om det. Noen dager senere rusler jeg som vanlig gjennom parken som omgir Branicki Palace. Klokken er 20, og Babyshambles' nye album er på øret. Denne gangen blir jeg stoppet av fire skallete gutter i 16-20 års alderen. De spør på gebrokkent engelsk om hva jeg synes om WHITE POWER, og gir meg en knyttneve i kjakan. Jeg løper - de løper etter. Jeg er heldigvis rask på labben.

Siden park-episoden har jeg vært forsiktig, og ikke gått alene på kvelden. Jeg har sjelden vært ute, og dersom jeg er ute er jeg aldri full. Og alltid med mange fra English Division, altså stort sett norske og svenske medstudenter fra alle de fire trinnene.

For snart to uker siden så jeg første omgang av EM-kampen Tyskland - Polen i kjelleren på studenthuset. Vi får høre at kampen vises på storskjerm ute, og at det er masse mennesker og god atmosfære der. På stillingen 1-0 til Tyskland til pause, bestemmer vi oss for å gå dit og sjekke ut stedet. Når vi kommer fram går det ikke mange minutter før en stor gruppe mennesker på tribunen ser oss og roper:

Ku Klux Klan! Ku Klux Klan! Ku Klux Klan!

Ropene etterfølges av matchende apelyder, og varierte kommentarer på polsk. Vi skygger unna, men det er for sent...

Mama, I'm coming home!

KRØPLING: Nå forstår jeg hvor viktig det er med handikapp-vennlige bygninger!

Den siste tiden har vært ekstraordinær, og mitt første skoleår i Polen endte dessverre med brukket bein og hovent hjerte. Et uheldig møte med polske nynazister/hooligans, gjør at sommerplanene går i vasken. Men nå er jeg i hvert fall hjemme i Trondheim igjen.


ANKELBRUDD: Fibula (leggbeinet) ble knekt i to, og båndene i ankelleddet revet sønder.

Den fortapte sønn er kommet tilbake!

(to be continued...)

Polens greatest hit!

Tredjesingelen Jak Anioła Głos' foreløpig høyeste plassering er nummer to på Polens topp 50-liste, og nummer én her på Radio Białystoks spilleliste. De to forrige singlene, A gdy jest już ciemno og No pokaż na co Cię stać, nådde begge førsteplassen i 2007, og gjorde Feel til Polens mest populære nykommer.

Det selvtitulerte debutalbum, Feel, kom ut i november 2007, men bandet har allerede rukket å vinne både folkets pris og hovedprisen på Sopot Festival, landets største musikkarrangement. Sangkonkurransen kan betegnes som en internasjonal versjon av Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix). Bandets offisielle hjemmeside kan sjekkes ut her.

NB! Feel kommer til Białystok den 11. mai!

Środa

Eller onsdag på norsk. Siden vi startet 2. semester (av totalt 12!), har onsdagene vært ukens ørsmå pusterom fra de fritidskvelende studiene. Du må ofre (sosialt) liv for å være i stand til å redde liv!


KAOS: I opptil 10 minutter av gangen kan jeg sitte og stirre på alt annet enn skolebøkene.

På dagen midt i uka rusler du gjerne til lesesalen/biblioteket. Under armen har du ferske bakevarer kjøpt på dorm eller på dagligvarebutikken Opałek. Solen skinner, og selv om det er april, føles det som juni og like før skoleslutt i Norge.

Kaffen fra automaten blir klar mens garderobedamen henger opp yttertøyet og sekken. Med stort pågangsmot plasserer du berlinerbollene og pappbegeret på bokstabelen du skal transportere opp de glatte steintrappene til lesesalen. Der drikker du kaffen og spiser bollene, mens du skuer utover alle de ledige bordene. Det er nemlig alltid plass på lesesalen her, og det er romslig og stille. Du ser på klokken, og tenker: "Jammen, er det ikke tid for en liten pause?"


DAGSVERK: Denne oversikten over lymfesystemet viser at jeg har fått lest noe i dag også.

Bon ANSA!

Da avtroppende økonomiansvarlig i ANSA Białystok speidet med håpefulle øyne på de frammøtte i lokalet, så han etter en person med gnist, engasjement og glede - en som var verdig til å ta over hans verv. Selv tror jeg den personen satt ved siden av eller kanskje rett bak meg, men jeg fikk et kall fra ingen sted, reiste meg opp og brølte:

- Æ stille te valg som økonomiansvarlig!

Så stormet jeg ut av rommet for å tømme blæren som var overfylt med Coca Cola sponset av ANSA. Jeg trodde den gang (28.02.08) at dette var definisjonen på The great escape! I dag, nøyaktig to måneder etter, sitter jeg og skriver smiskete søknader for å tigge om penger til arrangementer (Harry Cup 2008, 17. mai) våre frivillige har pønsket ut. Stå på engasjerte mennesker, and keep up the good work!

Jeg har også rukket å oppleve landsmøtet i Warszawa, hvor det beste var paintballen (jeg lærte at det er lett å dø i krig). Men ANSA (Association for Norwegian Students Abroad), er en fin organisasjon å være medlem i når man først studerer i utlandet - selv uten å ha planer om det.

Kort sagt, fordi jeg måtte sånn på do under de evige talene på lokallagsmøtet, ble jeg ny økonomiansvarlig for ANSA Białystok - noe som forhåpentligvis vil ta seg bedre ut på papir enn alt annet. Men så langt trives jeg med å ha ansvaret for 0,00 NOK, og vervet dekker noe av mitt indre behov for å være businessmann. Bra for ANSA og bra for meg. Yeee-hah!

Myteknuser: PART II

Myteknuser er en ny trilogi som skal avkrefte myter om Polen som går igjen blant norske medisinstudenter her nede. Annen del handler om polske boligpriser. Første del om Polen og euro kan leses her.



(...)Verdiene stiger og stiger. Det er all-time high! The sky is the limit! La oss sprette opp en flaske dyr champagne og feire!

Dette kunne vært tatt rett fra bedriftsfesten til et nyetablert IT-selskap i 1999. Eller i dette tilfellet, hjemme hos utenlandske investorer som shoppet leiligheter i Øst-Europa for 4-5 år siden. I 2005 økte nemlig boligprisene i Polen med 28%, året etter med 33% - mest i Europa! Og "bare" 28% i 2007, men fortsatt mest i Europa!

Boligprisene bare stiger og stiger. Jeg kommer til å få solgt leiligheten for minst det dobbelte!

WOW, er det ikke supert? Mange tenker slik om det å investere i en polsk leilighet NÅ, inklusive meg. To viktige faktorer har i alle fall bidratt boligmarkedets opptur:

1. En betydelig del av Polens arbeidsstokk tjener sine penger i utlandet, faktisk så mange at myndighetene vurderer å bruke fanger til å bygge fotballstadionene til EM 2012.
   
2. En stim av utenlandske investorer har funnet veien inn i eiendomsmarkedet. Prisene i storbyer som Warszawa og Krakow har doblet seg på grunn av dette!
   

Fellesnevneren for disse to, at de fører penger inn i landet, og skaper økonomisk vekst.

På MSN:
Double-E: Eftersom Polen har varit så bakom i ekonomin, så är det helt naturligt att de kommer ha en väldig förstärkning fram till att de jämnar ut sig med resten av Europa.
V: Ja, du har et godt poeng der.
Double-E: Priserna har säkert stigit med 30% på lägenheter här i Bialystok :(
V: Ja, jeg skjønner. Du burde ha kjøpt senest i 2006.

For nå er det over, skriver The International Herald Tribune. Også i Norge har den voldsomme veksten nådd toppen, og nå skal prisene i boligmarkedet korrigeres. Min "gode" venn, eiendomsmegleren Maciej, prøvde å selge meg et kott på 33 kvm til 185 000 zł i fjor, to måneder senere kostet den 173 000 zł. Internett er fullt av polske annonser med overprisede leiligheter, noen opptil ett år gamle! Ingen kjøper noe, det er for dyrt. En viktig og grunnleggende kunnskap i økonomifaget er:

En ting er bare verdt det andre er villige til å betale for den!

Og da spørs det om du får solgt en leilighet du allerede betalte mye for i 2007, og få en større gevinst enn om du hadde valgt leiemarkedet. Vil kostnadene for et boliglån med norsk rente klare å rettferdiggjøre et leilighetskjøp i Polen nå?

Myteknuser: PART I

Myteknuser er en ny trilogi som skal avkrefte myter om Polen som går igjen blant norske medisinstudenter her nede. Første del handler om Polen og euro.



"Når Polen får euro om 1-2 år, kommer prisene til å stige noe sinnsykt!"

Ja, akkurat denne setningen, eller coverversjoner av den, har jeg hørt av både medstudenter, polske eiendomsmeglere, og folk der hjemme. Den første gruppen snakker gjerne om leiligheten de nettopp har kjøpt for en pen sum på studiestedet sitt. Den andre gruppen har brukt setningen til å overbevise den første gruppen om hvorfor det er lurt å investere i deres salgsobjekter. Den tredje og siste gruppen er gjerne foreldre og bekjente av den første gruppen, som gjengir påstanden til alle som vurderer å kjøpe seg et krypinn i Polen.

"Når Polen får euro om 1-2 år..."
Visse kriterier må oppfylles før et medlemsland av Den økonomiske og monetære union (ØMU) kan innføre den felleseuropeiske valutaen euro. Og når det gjelder Polen, som ble EU-medlem 1. januar 2004, er inflasjonen for høy. The Krakow Post, som har sitert Rzeczpospolita, skriver at det årlige inflasjonsnivået må ned på 2,9-3,0% før złoty byttes ut med euro. I mars sank den for første gang på syv måneder, fra 4,2% til 4,1%, det gir en årlig inflasjon på 3,03%. Bare 0,03% for mye, men det gir mer enn nok hodebry i pengepolitikkens stokastiske verden.

Den polske nasjonalbanken gjør som Norges Bank, og setter opp renten for å nå det "sunne" og typisk norske inflasjonsnivået på 2,5%. Nylig ble styringsrenten satt opp til 5,75%. Ifølge finansminister Jacek Rostowski, har Polen som mål å innføre euro tidligst i 2012! Og da er ikke folkeopinionen tatt med i betraktningen. Kanskje polakkene foretrekker pengesedler med polske konger på, og ikke europeiske bruer. EU-medlemmene Sverige, Danmark og Storbritannia sier fortsatt blankt NEI til euro.

"...kommer prisene til å stige noe sinnsykt!"
En av de viktigste grunnene til euroens sene inntog, er nettopp for å unngå denne sinnsyke prisstigningen! Slovenia gikk over til euro 1. januar 2007, og opplever nå en høyere prisstigning enn forventet. Konsumprisindeksen har økt, typiske konsumprodukter som mat, strøm og fyring er blitt dyrere, uten at lønningene har fulgt etter. Men euroen har rammet Italia og Hellas enda hardere. Ingen er tjent med en slik situasjon, og polske myndigheter vil gjøre alt for å reservere seg mot dette.

"The euro-strategy isn't aimed at delaying euro entry, but making sure entry is safe."
- Jacek Rostowski, finansminister.

Man må også huske at oljeprisen spiller en viktig rolle, fordi når den råvarebaserte norske økonomien går så det suser, sliter EU-landene. Om prisene kommer til å stige noe sinnsykt, gjenstår å se - ingen kan spå framtiden. Men om boligprisene, som er mer avhengig av lånerenten, kommer til å gjøre det samme, er et spørsmål som tas opp i neste del av serien.

So stay tuned!

NORD-ØST: Det er ikke så langt til Europas siste diktatur, Hviterussland.

"Dupa" er et ufint ord for "pupa", som betyr rompe på polsk. Det blir som "behind" kontra "ass" på engelsk. Da kan selv den mest uskyldige av oss gjette betydningen av:

Białystok jest za dupie!

Ja, riktig gjettet, "Białystok is a SHITHOLE!". Sitatet kommer ikke fra English Division-studenter, men fra 21 år gamle Kasia, som studerer ernæring på universitetet. Hun kommer fra Gdynia, som ligger rett utenfor Gdansk (tidligere Danzig), en stor kystby med både liv og larm - og flyplass. Det var her Lech Wałęsa og fagforeningen Solidaritet protesterte mot myndighetene under kommunismen.

I gårsdagens polsktime fikk vi besøk av polske studenter som snakket veldig sakte og tydelig til oss uten at vi forstod noe. Men Kasias budskap var i hvert fall tydelig nok. Hun liker IKKE Białystok.

- Det skjer jo ingenting her, sier hun.

Og når vi spør henne om hva hun liker med byen, tar det lang tid før hun svarer.

- Jeg liker at det er stille her, får Kasia presset fram til slutt.

No offence, men nå er jeg overbevist om at min studieby er Polens svar på Alta, som jeg på barneskolen lærte var Finnmark fylkes administrasjonssenter. Og spørsmålet blir da:

HVA I ALL VERDEN GJØR JEG I ALTA?

A lidl shopping spree

LOVE/HATE: I Norge har jeg vært på Lidl kun én eneste gang. Det var i 2006. FOTO: Lidl.

På MSN:

V: Hva betyr Lidl på tysk?
Th: Rompehull.

Lidl, et banneord i Norge, men en skytsengel i Białystok. Den tyske konsumgiganten legges ned hjemme, men heldigvis ikke her. Jeg har aldri vært så glad for å trille handlevognen forbi så mye mat side om side med skrap. Lange, rekangulære frysedisker med kjøtt til venstre, og kvadratiske stålkurver med dameundertøy, sytrådsett, gressklippere, og nesehårtrimmere til høyre. Dagens lille utflukt skaper en euforisk sjokkbølge som forplanter seg gjennom brystkassen, og helt ned til magebunnen. En mild, brusende hjemfølelse oppstår fra intet.

Hvis man ser bort ifra McDonald's, er Lidl det nærmeste man kommer norsk mat her i byen. Og da snakker vi om Thousand Island, Haribo-godteri, salami, og Magnum is. Ikke fra Stabburet, Idun, Gilde, og Diplom-Is, men tyske erstatningsprodukter holder lenge for en mage fylt med hjemlengsel. Som et sultent rovdyr på Sverigetur går jeg instinktivt løs på kjøttvaredisken, og grafser til meg alt mine rødsprengte øyne klarer å skue.

mięso i piwo

Kjøtt og øl på norsk, som i overført betydning er meningen med livet. Og hvem kan tilby meg det? Jo, Lidl så klart!

The copy guy

XEROGRAF: Kopimannen "in action". Copy that?

Hver bidige dag går jeg forbi et 10 kvm stort rom hvor det står Lam-Soon på døra, et navn som også bevisstgjør den subtile og merkelige forbindelsen mellom polsk og kinesisk. Her holder "copy guy" eller kopimannen til. Vanligvis går jeg forbi med New Order - True Faith på øret, og kanskje sier jeg "dzien dobre" (god dag) hvis han en sjelden gang står rett oppi fjeset mitt. Det finnes forresten to varianter av copy guy, en tykk og en tynn. De bytter på arbeidet, men når det koker og køen er lang, hjelper de hverandre.

- Jeg heter Roman, sier den tynne, og skriver navnet sitt med tydelige bokstaver på en hvit papirlapp.

Roman (som i bok) startet forretningen allerede i 1991, like etter Sovjetunionens fall. Den gang holdt butikken til i sentrum. Men i 1996 så Roman et større fortjeneste-potensiale i det å flytte hele virksomheten til dorm. Med over 17 års erfaring, og flere millioner vellykkede kopier, mener jeg Roman med stolthet kan bære tittelen profesjonell "xerograf". Xerografi er teknologien bak en av vår tids største oppfinnelser, kopimaskinen.

Det er begrenset hva man kan uttrykke ved hjelp av kroppspråk, og med penn og papir. Når kommunikasjonen drukner midt i det baltiske hav som skiller Skandinavia og Polen, vet Roman råd. Han tar meg med på bakrommet hvor "copy lady" eller kopidamen sitter. Eva lurer på hva jeg trenger, men når hun skjønner at jeg ikke skal kopiere noe, er isen brutt. Hun er glad i å prate, og oversetter samtalen vår til Roman som for øyeblikket har stengt butikken.

- If you have any problems, just come here, OK? sier Eva til meg idet jeg takker for meg og går mot heisen.

Push and pull

RUSSISK RULETT: Hva bør man velge når man kommer i denne situasjonen?

Skyv og trekk på norsk, men pchać i ciągnąć på polsk. Ordene uttales forresten "pehatsj" og "siångnånsj". Ja, polsk høres, ironisk nok, ut som kinesisk. Når man skal gjøre sin entré på et sted med en dør, er det nøyaktig 50% sjanse for å velge riktig. Dersom instruksen ikke står på dørhåndtaket, er det skyv eller trekk - the choice is yours. For meg er dette som en russisk rulett hvor jeg alltid taper. Til og med i Norge slet jeg med dørene, selv om det sto klart og tydelig med blokkbokstaver hva jeg skulle gjøre og IKKE gjøre. Men jeg tok meg sammen, og lærte meg det etter hvert. Det ble da kar av meg også.

Nok en gang står jeg ansikt til ansikt mot den samme utfordringen. Men jeg har bestemt meg, dette skal jeg lære på polsk også! For hvor mange ganger har jeg snublet fra dør til dør i Bialystok og gjort den samme feilen? Det gjelder for eksempel på skolen, biblioteket, i frisørsalongen, og i butikken. Listen er uendelig lang og pinlig. Kort oppsummert:

pchać i ciągnąć

Push eller skyv, og pull eller trekk. Make your choice.

Å se Norge utenfra: PART III

Å se Norge utenfra er en trilogi som skal gi andre perpektiver på norske debattsaker. Tro meg, for å se vårt lille langstrakte land utenfra - så må man bokstavelig talt gjøre det. Tredje og siste del handler om samfunnsdeltakelse. Annen del (om lukkede innvandrermiljøer) kan leses her.

Mediene er viktige informasjonskanaler for å kunne orientere seg i samfunnet. Gjennom aviser, TV, radio, og Internett får du kunngjøringer, nyheter og ikke minst viktig kunnskap om samfunnet du lever i. Samfunnsdebatten innehar også en sentral posisjon i informasjonsstrømmen. Dersom du ikke følger med på eller deltar i samfunnsdebatten, kan det råke ille ut for deg. Det lærte vi på Journalisthøgskolen i Oslo. I løpet av de to årene på HiO leste jeg tre papiraviser hver eneste dag. Studentaviser, ukesmagasiner, nettaviser og TV kom i tillegg.

Men nå bor jeg ikke lenger i Oslo, jeg bor faktisk ikke lenger i Norge heller, men i den delen av verden som blir omtalt som "utlandet". Her om dagen tenkte jeg hvor lite jeg vet om hva som er snakkiser og ikke i Bialystok. Det forbauset meg, som har studert journalistikk, at polske medier ikke eksisterer i min verden. Skjer det et drap et kvartal unna der jeg bor, vet jeg ingenting om det. Er det en ransbølge (for en klisjé) på gang, vet jeg nok ikke det før jeg blir ranet selv. Men at Madrugada-vokalist Sivert Høyem og kompisen hans stjal en flaske rødvin fra Iggy Pop på Bukta-festivalen i Tromsø i fjor sommer, det vet jeg.

Men som vanlig rammer forandringer fotballen. Jeg har ikke sett Premier League siden Canal+ kjøpte rettighetene, men nå får jeg heller ikke sett RBK-kampene i Tippeligaen. Men flere av studentene i de andre trinnene har parabol med norske TV-kanaler. Når jeg en vakker dag bor i en egen leilighet, skal jeg også kjøpe meg parabol med kanaler for å føle meg mer hjemme i Norge. Det er utrolig hvor glad man blir av å se på NRK, TV2 og TVNorge(!) når man bor i utlandet. Reklamene sluker man også så lenge de er norske. Men jeg får bare krysse fingrene for at beboerne i borettslagene ikke går sammen om å nekte oss utlendninger å ha parabol fordi det ødelegger "utsikten". Selvfølgelig skal man gjøre som alle andre, og se på polske kanaler når man har valgt å bo i Polen. Hørt den før?

For å slippe unna skrekken har jeg begynt å kjøpe den polske avisen Rzeczpopolita hver lørdag. Når jeg spaserer hjemover med avisen i hånden føler jeg meg allerede bittelitt integrert. Men hemmeligheten er at jeg bare er ute etter NY Times-bilaget, det samme som tidligere fulgte med Dagsavisen (den eneste grunnen til å lese den avisen).

Staram się!

På norsk: Jeg prøver! Og hva gjør jeg med den polske avisen? Jeg prøver å lese noen ord, skjønner ingenting, og så går den rett i søpla.

Kebab lekarz

BEITESKIFTE: Spranget er stort fra Bislett Kebab i Oslo til Dr. Kebab i Bialystok.

Eller kebabdoktor på norsk. Det begynner å bli mørkt. I horisonten reiser tvillingtårnene seg mot den polske kveldshimmelen - jeg er snart hjemme. Helt siden pre-courses (forkurs i realfag) i fjor september, har vi gjort narr av det lille blikkskuret ved siden av de to kommunistblokkene som utgjør dorm. Noen eksempler: "Du kommer til å dø hvis du spiser her, haha" eller "En kjapp kebab betyr en lang natt på do, hoho".

På fasaden mot bilveien kan man skimte navnet DR KEBAB på et matt, lysegrønt skilt. Det er vanligvis stengt, men ikke i kveld. Det må være skjebnen. Livsmottoet til ei god venninne av meg lyder slikt: ALT MÅ PRØVES. Riktignok ikke helt min stil, men magen vil så gjerne ha påfyll etter en treningsøkt på treningsstudioet Multifit (Punjabis andre hjem). Desperat som jeg er, lar jeg meg lokke inn i den røde, semifjongete stuen som lyser opp hele nabolaget. Jeg går fram til disken, tar en kjapp titt på menyen som står én meter til venstre i vinduskarmen , og bestiller en stor kebab.

- Poproszę kebab duży.
- Are you sure? It is XXL.

Enda en "polskbremse" tenker jeg, og ser på mannen bak disken som lager en stor halvsirkel med hendene. Jeg tror han prøver å vise meg hvor diger kebaben hans er. Jeg ser med store, forvirrede øyne på ham, og sier jeg er veldig sulten. Han rister på hodet, og henter et pitabrød på størrelse med en duża pizzę (stor pizza). Jeg gir opp, og bestiller en kebab mały (liten kebab) i stedet for. Kebabdoktoren smiler fornøyd, og går endelig på bakrommet for å tilberede det siste måltidet eller "dødsfarsen" om du vil.

Mens jeg venter på maten, synger Freddie Mercury og Queen fra stereoanlegget: "Who wants to live forever?".

Bon appétit!

Poniedziałek

Eller mandag på norsk. Klokken har nettopp passert 09:14. Jeg sitter krumbøyd og hypnotisert over histologi-boken foran meg. En hånd berører høyreskulderen min før hjernen begynner å forestille seg dansende ribosomer på bordplaten.

Punjabi: Hei, lenge siden sist.
Vito: Åh, hei du.
Punjabi: Savnet deg i går på MSN.
Vito: Hehe, jeg er ikke så ofte på lenger.
Punjabi: Sjekk dette da, 800 kg i beinpress.
Vito: Wow, legg ut videoen på YouTube da.
Punjabi: Jeg har gjort det. Søk på "Punjabi goes crazy in polish gym".